I regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2019 er det satt av 291,985 millioner kroner til «Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier» (tidligere Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom). Bufdir lyser nå ut midlene med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak.
Målet er å motvirke eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Målgruppen for ordningen er barn og unge berørt av fattigdomsproblemer.
Offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om støtte.
For at frivillige organisasjoner, private aktører eller offentlige instanser skal kunne søke om støtte gjennom kommunen, må kommunen ha bekreftet at de vil kunngjøre ordningen lokalt og vurdere og prioritere søknader tilknyttet kommunen. Fristen for dette var 9. november 2018.
Punktet over gjelder ikke for frivillige organisasjoner som omfattes av punkt 1 b) i regelverket. De kan søke Bufdir direkte dersom de representerer sentralleddet i organisasjonen. Eksempler på sentralledd er Norges Røde Kors, Blå Kors i Norge, Norges Korforbund, Norsk Speiderforbund osv. Lokallag, fylkeslag, regionslag og andre må søke gjennom kommunen. Eksempler på dette er lokale kor, korps og idrettslag.
I regelverket til tilskuddsordningen er det beskrevet nærmere hva man kan søke støtte til og hvilke kriterier som må være oppfylt for å søke. Det er svært viktig at søkere setter seg godt inn i regelverk og veileder. Der er bl.a. krav til rapportering og revisjon beskrevet.
Les om regelverket og mer informasjon om tilskuddsordningen
Søknadsfrist
Søknadsfristen er 10. desember 2018.
Følg med på tilskuddsordningens nettside for oppdatert informasjon
Endring i regelverket for tilskuddsåret 2019
- Det er foretatt en endring i navnet på tilskuddsordningen. Nytt navn på ordningen er «Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier» (tidligere «Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom»).
- Det er foretatt en endring i regelverket knyttet til kravet om knutepunktsfunksjon. I regelverkets punkt 2 står det nå følgende:
«Kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen skal sørge for at de har en knutepunktsfunksjon. Knutepunktfunksjonen skal ha oversikt over, og bidra til å koordinere det frivillige og offentlige arbeidet i kommunen som er rettet mot målgruppen, slik at tiltakene på området kan dra nytte av hverandre. Videre skal knutepunktfunksjonen samle kunnskap om lokale forhold knyttet til barn i lavinntektsfamilier, dele erfaringer og samarbeide med frivilligheten og andre som jobber med fagfeltet. Knutepunktfunksjon skal være et kontaktpunkt i kommunen for frivillige organisasjoner som jobber med inkludering av barn i målgruppen. Det må fremgå på kommunens nettsider hvor frivilligheten kan henvende seg og hvilke oppgaver knutepunktfunksjonen skal ivareta. Kommunene skal beskrive hvordan de organiserer denne funksjonen og bekrefte at den er ivaretatt i eget skjema».
- Det er også foretatt en endring i regelverket knyttet til utbetaling av tilskuddsmidler. Tilskuddsmidler vil ikke lenger utbetales gjennom kommunene/bydelene, men direkte til tilskuddsmottaker. Endringen legger til rette for at tilskuddsmottakere kan motta midlene raskere.
Forenklet skjema for utstyrssentraler
For søknad om støtte til utstyrssentraler finnes det et forenklet søknadsskjema. I stedet for å beskrive selve aktiviteten med fritekst, må søkere bekrefte at søknaden gjelder opprettelse eller utvikling av en utstyrssentral som oppfyller følgende kriterier:
- Utstyrssentralen skal drive utlån av utstyr for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i ulike ferie- og fritidsaktiviteter.
- Søker skal gjøre en særskilt innsats for at barn og unge med fattigdomsproblemer og deres familier skal benytte seg av tilbudet. Det skal være faste rutiner for samarbeid med én eller flere aktører som er i regelmessig, direkte kontakt med tilskuddsordningens målgruppe (NAV, politi, barnevern eller andre).
- Utstyr skal ikke gis bort eller lånes bort på ubestemt tid.
- Tilskuddsmidler og egenfinansieringen det stilles krav om i regelverket skal bare benyttes til følgende utgiftstyper og være direkte knyttet til drift av utstyrssentralen:
- Innkjøp av utstyr til utstyrssentralen
- Husleie/ kostnader knyttet til lokalet
- Lønn til ansatte ved utstyrssentralen
- Alle kostnader knyttet til prosjektet skal føres på eget prosjektnummer eller koststed i regnskapet, slik at de holdes tydelig adskilt fra søkers øvrige virksomhet.
- Det skal ikke tas ut noen form for overskudd fra utstyrssentralen, og bare faktiske kostnader utgiftsføres på prosjektet.
- Tiltaket skal gjennomføres i tråd med øvrige vilkår og føringer i tilskuddsordningens regelverk (Rundskriv 01/2019).
Skjemaet kan benyttes av alle som søker støtte til utstyrssentraler, unntatt direktesøknader til direktoratet (se punkt 1 b) i regelverket). Hvis utstyrssentralen også skal fungere som en kvalifiseringsarena (jobbtrening for eksempel) for ungdom skal imidlertid det ordinære søknadsskjemaet benyttes.
Bufdirs søknadsportal
Alle søknader og eventuelle vedlegg sendes inn gjennom Bufdirs søknadsportal
Hjelpeside til søknadsportalen
Fritidserklæringen og tiltak som kan få støtte
I juni 2016 signerte representanter for kommunene, frivilligheten og staten en fritidserklæring, der partene forpliktet seg til å jobbe for at alle barn skal få mulighet til å delta jevnlig i én fritidsaktivitet, avhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.
Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier har siden opprettelsen bidratt til dette. Bufdir anslår at 325 innvilgede tiltak, ca. 87 millioner kroner, gikk til tiltak som støtter opp under fritidserklæringen i 2018.
Krav om egenfinansiering
Fra og med 2017 har det vært et krav om at søkere forplikter seg til å bidra med en andel av tilskuddsbeløpet i egenfinansiering:
- Offentlige instanser og private aktører forplikter seg til å bidra med 20 % av tilskuddsbeløpet i egenfinansiering. Dette skal fremgå av budsjett og regnskap
- For frivillige organisasjoner er det et krav om at tilskuddsmottaker bidrar med 5 % i egenfinansiering. Dette skal fremgå av budsjett og regnskap.
Det innebærer at søkere må budsjettere med minimum denne andelen egenfinansiering av søknadsbeløpet. Denne andelen vil legges til grunn ved regnskapsgjennomgang ved prosjektslutt.