Da byen tok helt av

0
19
Mannen som tok de store samfunnsoppdragene i Kristiansund; William Dall først med flyplass og først i oljen. Foto: Tidens Krav

Kronikk: Helge Hegerberg, rådgiver olje og energi Kristiansund kommune

Det som skjedde 30. juni 1970 er den største hendelsen i Kristiansunds etterkrigshistorie. En herre med hatt, William Dall med sin konsultittel, gjorde jobben med å overbevise sentrale myndigheter og spesielt statsråd Håkon Kyllingmark. Hva resultatet senere førte til, kan du lese her.

Det var en maraton å komme frem til førsteplass på lista med lokaliseringsalternativet Kvernberget, i 1968, etter å ha startet arbeidet 14 år tidligere. William Dall var mannen for de store anledninger og fjerde generasjon Dall her i byen og fra en skotsk handelsfamilie. Hans far Wilhelm omkom i en flyulykke i Sogn og Fjordane 16. juni 1936 med flyet «Havørn», fire flyvere og tre passasjerer mistet livet. Far og sønn hadde et viktig felles trekk; samfunnsbygging.

I 1936 vedtok Stortinget den nye flyplassplanen som et nett for innenlandske flyruter. To post- og passasjerruter ble opprettet. Den ene var en rundtur fra Oslo til Bergen, Haugesund, Stavanger, Kristiansand og tilbake til Oslo.Den andre var fra Bergen via Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Narvik, Harstad og Tromsø, ei skikkelig melkerute langs kysten.

Det var ikke noe fullverdig flytilbud. Posten skulle frem, og det var plass til noen få passasjerer – men ble lite brukt med de høye billettprisene og det var sjøruter som var avhengig av godt vær sommers tid. Under krigen ble all sivil luftfart innstilt – og i ettertid kan vi si at flyplassene ligger på steder som er en del av forsvarspolitikken vår.

Sjøflyrutene gikk i perioden 1948 til 1958 på strekningen Bergen-Ålesund-Kristiansund, og fra 1951 også med Molde som mellomlanding. Bortfall av statsstøtte stoppet trafikken med sjøfly. Det var ikke en klok beslutning.

William Dall var den som slo an tonen lokalt for å få Nordmøre på kartet: «Vi må konsentrere alle krefter om å få bygget flyplassen på Kvernberget så snart som mulig.»

Dette sa lederen Kristiansunds kommunikasjonskomité allerede i mars 1958. Dall var en strateg på kommunikasjon og satt i alle fylkeskommunale komiteer siden 1956.

Luftfartskommisjonens hovedinnstilling om landsplan for landflyplasser og sjøflyhavner fra 1949 forutsatte at Møre og Romsdal skulle betjenes av Gossen flyplass på Nord-Aukra. Der lå det en militær flyplass bygget av den tyske okkupanten i 1943. Ålesund og Kristiansund sluttet ikke opp om dette. Det var feil beliggenhet og tungvint for alle reisende. Det ble mobilisert i begge byene.

Sunnmøringene satte i gang selv, slik de hadde for vane å gjøre, og bygget på øya Vigra en 1600 meters rullebane. Vigra åpnet 7. juni 1958 og fikk bidrag fra staten. Dermed var Ålesund oppe i ligaen til Stavanger, Bergen og Trondheim. Det slo ut sjøflyruta – og dette skjedde i samme tid som dampskipene på Nordmøre stengte ned fjordrutene til og fra byen. Et stort skifte i samferdsel var på gang – og Nordmøre sto svakt.

Lokale bussruter og små ferjer overtok lokal- og regionaltrafikken. Rasjoneringen på salg av biler i Norge ble opphevet 1. oktober 1960 etter at det ble innført kvoteordninger på bilimporten. Unntaket var upopulære østeuropeiske bilmerker som kom til landet i bytte med eksportert sild.

William Dal blir takket for sin innsats.
William Dal blir takket for sin innsats.

15 år etter krigen var Norge et land fortsatt preget av rasjonering – og Nordmøre var en utkant med svake kommunikasjonstilbud. Reisen til hovedstaden var på 12 timer med buss til Molde, ferje til Åndalsnes og Raumabanen til Dombås, og så Dovreekspressen til Østbanen. KOA-ekspressen til Oppdal var et alternativ for å nå toget, men Kristiansund brukte som regel Rauma-sporet.

I 1959 ble det nedsatt en egen flyplasskomité i Kristiansund. William Dall var det naturlige valg, med sin analytiske tilnærming, gode kildenettverk og hemmelighold. Dall skapte denne seieren nesten alene. Kommunen sikret grunn på Kvernberget i flere etapper og satt snart på 537 mål. Molde skaffet et mindre areal i Molde og hadde problemer med at bebyggelsen ved Årø fikk ubehaget med flystøy.

I utredningene var det mange andre alternativer, som Gossen, Henda i Averøy, Vågbøeidet i Tingvoll, Osmarka og noen til – men alt dette falt bort i en tidlig fase – men Kristiansund vant frem med en flyplasskomité som tenkte stort, og de hadde god dokumentasjon og sterk oppslutning i en folkeaksjon og byen hadde størst behov.

Kronprins Harald fikk en gave fra Fosna-kulturen av ordføreren.
Kronprins Harald fikk en gave fra Fosna-kulturen av ordføreren.

Luftfartsutvalget (Kristiansund) og Luftfartsdirektoratet (Årø) hadde ulik innstilling midt på 60-tallet – og førte til et kortere come back for Henda-alternativet, mye takket være den dyktige pådriveren, lensmann Bjørn Wangensten Øye. Samferdselsdepartementet åpnet for omkamp, utsettelser og nye utredninger – og 2. april 1968 vedtok Stortinget flyplass på Kvernberget, mens Molde hadde en fjerdeplass på listen.

Molde kommune fikk egenfinansiert flyplass på Årø i 1972. De hadde lært av sunnmøringene.

Flyplassen for Nordmøre og Romsdal, altså Kvernberget, ble bygget av Luftfartsverket i nært samarbeid med kommunen. Åpningen var stilig og alle innbyggerne ble invitert til en festdag sammen med gjester som kronprins Harald, samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) og Ludvig G. Braathen, skipsreder og grunnlegger av flyselskapet Braathens.

30. juni 1970 med flyplassens hurrarop er nok den største begivenhet og fremskritt i Kristiansund i etterkrigstiden. Noe viktigere har ikke hendt. Flyplassen virket som en løftestang for næringslivet på Nordmøre.

Første flyet lander med kronprins Harald. Ordfører Asbjørn Jordahl er vertskap

Flyrutene var en enorm vekstimpuls. Direkteruten til Fornebu på formiddagen gikk unna på knapt en time. «Det var rene 17-maistemningen når fly landet på Kvernberget», skrev Adresseavisen. Kristiansunderne tar gjerne flyet til hovedstaden for å innta formiddagskaffe. Kristiansund og Nordmøre har nå tatt skrittet ut av isolasjonen, ble det referert.

Den optimistiske susen over den varme sommeren 1970 med Kvernbergets fest-talere som refreng, førte også til at andre planer ble tatt frem og som skjøt fart:

* Kristiansunds fastlandsforbindelse var blitt teknisk gjennomførbart, i tre alternativer – etter utredninger av konsulentfirmaet Dalen og Toftenes – og stamrutelinjen pekte seg ut. Bergsøya kunne bli knutepunktet. Knut Engdahl ledet fastlandskomiteen fra 1969. Fylling i Freifjorden var fullt ut mulig.

* Kristiansund måtte skaffe seg en sikker vannforsyning, som by-ingeniør Arne Megaard definerte som neste store oppgave etter flyplassen. Fiskeindustrien var vannløse i 1970 da Bolgavannet tørket opp.

* William Dall ble leder av oljeutvalget høsten 1970. Uten flyplass, neppe en oljeby heller. Dall kom tidlig i gang og arbeidet på samme måte som med flyplassen i det stille og inn mot sentrale personer i statsapparatet. Denne gang var det ikke Kyllingmark han oppsøkte; det var departementsråd «Ossie» Mûller i Industridepartementet og skipsredere.

Det største fremskrittet i Kristiansunds nyere historie. Folk møtte opp.

Rett mann i riktig posisjon førte til følgende:

  • Peder A. Rensvik ville spille opera igjen, i Festiviteten 1971
  • Vannverket og Storvatnet klar for leveranse i 1978
  • Operasjonell oljeby fra 27. mai 1980, den midtnorske oljebasen
  • Åpning av fastlandsforbindelsen 19. juni 1992
  • Draugen første oljefelt i drift 19. oktober 1993
  • Ilandføring av Heidrun-gass til Tjeldbergodden 5. juni 1997
  • Gasseksport fra Haltenbanken til Europa 2010

I 2020 er Kristiansund lufthavn Kvernberget et aktivt nav i norsk verdiskaping. Flyplassen er utvidet, og helikoptrene suser ut og inn fra Norskehavet med oljearbeidere som tjener inn velferden til land og folk. Flyplassen fyller 50 år. Den er viktig for verdiskapingen, finansiering av statens budsjetter og bidrar til at vi har Statens pensjonsfond utland med ti tusen milliarder kroner plassert i aksjer og fond i mange land.

Kristiansunderne ble helt hektet på fly og luftfart i 1970. Her vandrer de hjem etter åpningsarrangementet.

Sola, Flesland og Kvernberget er de tre store helikopter-flyplassene i lykkelandet Norge, mye takket være samfunnsbyggeren William Dall (1913-1996), og bak ham alle andre gode krefter – noen få nevnt, ingen glemt.